Det aller siste blogginnlegget….

april 25, 2012

Etter trekvart år med (DESPERAT) leting etter kjærligheten, må jeg offisielt si at bloggen er historie. Dette blir siste innlegg, så jeg tenkte å prøve meg på en slags oppsummering. Jeg har bestemt meg for at bloggen ikke får leve videre som en kjæresteblogg av flere grunner, det blir neppe like morsomt, det var ikke bloggens hensikt og jeg var definitivt mye flinkere på å være singel enn jeg er på å være kjæreste.

Jeg kommer selvsagt ikke til å slette bloggen, den kan stå der sånn at når jeg i fremtiden er litt lei av kjæresten min (dette gjelder alle dere andre med kjæreste òg) så kan vi lese og bli minnet på hvor mye idioter som finnes der ute, og så holder vi kanskje ut med kjærestene våre litt til. For alle som fortsatt er single, kan jeg dele følgende erfaringer etter noen måneder med sinnsyk dating:

1. Hvis du gjør en innsats, blir kjærlighetslivet mye mer spennende. Ikke nødvendigvis bra, men det skjer i hvert fall noe!

2. Hvis du er jente kan du sjekke opp gutter med hvilken replikk du vil. Så lenge du tar initiativ funker det! (Er du gutt kommer du langt med sosial intelligens og glimt i øyet).

3. Nettdating krever sin kvinne. Du skal bruke MYE tid på idioter før du finner de skulte skattene. Vær i så fall SUPER selektiv på hvem du treffer i den virkelige verden.

4. Velg helst en første date som innebærer øl, ikke en som innebærer barn og bikini.

5. La deg gjerne spleise av venner, det er de hyggeligste folkene jeg har møtt i hvert fall.

6. Jeg har en topp til overs, låner den gjerne ut til single jenter som vil flotte seg på byen;-)

7. VIKTIGST AV ALT: TA NOEN SJANSER! Av og til må man bare tørre og hoppe i det. Det kan bli det lureste du gjør!

Og husk, hvis jeg, den singleste av alle mine venner, kan finne en fantastisk kjæreste, kan du det òg! Helt seriøst.

Helt til slutt, til de leserne som ikke kjenner meg fra før (de finnes faktisk!), kan jeg si at jeg er veldig lykkelig. Den mannen jeg har funnet er fantastisk bra for meg og på noen korte måneder har jeg gått fra «skeptisk» til «hvordan kan jeg leve uten han?». Han er rolig når jeg er stressa, jordnær og solid, der jeg er altfor mye oppi hodet mitt, han liker meg når håret mitt er bustete og sminken fjernet og han gir meg den nærheten og tryggheten jeg har manglet. Der. Skal jeg slutte før dette forvandler seg til en rosablogg med sukkerspinn og enhjørninger. Bottom line er at jeg er lykkelig, og at bloggen har utspilt sin rolle. Og det er seriøst håp for oss alle! ❤

*Kremt*

mars 29, 2012

Jeg vet at mange har etterlyst et blogginnlegg snart. Og jeg ser at det er eviglenge siden forrige innlegg. Beklager. De av dere som kjenner meg godt vet hvorfor, alle andre skal få vite det nå. Grunnen til denne mangelen på blogging skyldes at jeg har blitt forelsket. Jada. Og derfor må jeg advare om at resten av understående innlegg neppe er morsomt, men snarere er irriterende, klissete og sukkersøtt. Av hensyn til de som ikke er vårforelsket, men kanskje har en pollenallergi eller er singel på fjerde året og bitter for det, skal jeg gjøre en ganske lang historie kort. Og ikke minst fordi jeg prøvde å skrive ned hele historien, og merket at når det er så seriøst som det er og jeg er følelsesmessig involvert, føles det plutselig nesten litt for privat til at jeg kan blogge om det.

Vi har datet i noen uker, og på mange måter har jeg møtt meg selv i døra en del ganger i løpet av denne tiden. Enda så singel som jeg har vært, sitter det tydeligvis ganske langt inne å ta skrittet fullt ut og bli kjæreste med noen, og enda så mye jeg gjerne vil si at det ikke er min skyld at jeg er singel, må jeg kanskje innse at det dukker opp mange sperrer når jeg faller for noen. Jeg tenkte at jeg ikke ville bli kjæreste med han, fordi jeg følte veldig på at vi var så ulike. Samtidig hadde jeg det så fint når jeg var sammen med han, og det var tydelig at han gjorde noe med meg som var bra. Akkurat som om det ikke skulle være nok? Så jeg lot fornuften seire (i første omgang) og bestemte meg for å kun ha sex med han. Da jeg gav han tidenes booty-call (vil du kjøre til Oslo, hente meg på jobb, ligge med meg og kjøre meg på jobb dagen etter) og han dukket opp med vin og blomster (!) skjønte jeg at han kanskje var interessert i noe mer.

Tiden gikk og jeg insisterte (overfor meg selv og alle andre) på at jeg kun var ute etter sex, samtidig som jeg visste at han var ute etter noe mer. Ikkje bra. Men jeg hadde det også utrolig fint med han. Og lang historie kort, så begynte jeg å ta meg selv i å gjøre sånne ting man bare gjør når man er forelska: ligge og se på han mens han sover, lure på om eks-kjæresten hans er penere enn meg og lure på om han syntes jeg var teit da jeg sa de tingene istad. Plutselig innså jeg at jeg måtte slutte å lure meg selv og faktisk innrømme at jeg var forelska. Og faktisk slå meg til ro med at han var bra nok for meg fordi han gjør meg lykkelig. Det høres ut som tidenes klisje, men det er sant.

I går refererte jeg til han som kjæresten min, for første gang. Veldig, veldig skummelt, men litt fint òg.

Det tristeste er at jeg trolig må legge ned bloggen, men mindre en annen jente vil overta stafettpinnen, for jeg nekter å la det bli en «se hvor lykkelig jeg og kjæresten min er»-blogg. Det fineste er at jeg har funnet en mann som er utrolig bra for meg, og som merkelig nok vil ha meg akkurat som jeg er.

Dro på blind-date

februar 8, 2012

Jeg ligger ikke på datinglatsiden, og forrige uke lot jeg meg velvillig spleise av en kompis. Trodde først det var en god gammeldags «jeg har satt deg opp på blind-date med en kompis», men det viste seg at kompisen min har blind-dating som bigesjeft. Sykt kult, litt rart. På forhånd fikk jeg vite at jeg skulle på date med en kunnskapsrik, velartikulert, godt trent mann som scorer høyt utseendemessig. Ufattelig lovende! Og ikke minst siden jeg blir spleiset av en som faktisk kjenne meg og ikke en datamaskin på sukker.no, tenkte jeg at dette måtte bli bra. Jeg fikk to alternativer til tidspunkt og sted ble bestemt for meg. Veldig deilig. Så da ble det avtalt at jeg skulle møte min blind-date en ettermiddag for å drikke kaffe. Les resten av dette innlegget »

Prøvde lykken i Paris, kjærleikens by

februar 5, 2012

Jeg dro til kjærlighetens by, Paris, på helgetur med to venner, la oss for anonymitetens skyld kalle dem Anders og Karoline. Målet var å finne en Jean-Claude Pierre som kunne ta meg med storm og elske meg med ømhet. Nå har jeg riktignok bodd der i nesten et år og konkludert med at franske menn suger, men hvem vet hva tiden kan ha gjort med både meg selv og de franske mennene. Dessuten, da jeg bodde der måtte jeg bli kjent med dem, det kunne jeg jo til en viss grad slippe på et lite helgebesøk.

Jeg traff ikke så mange fine franskmenn (det er ikke så mange fine franskmenn…) men vi fikk lurt inn litt romantikk allikevel. Første kvelden dro vi ut, der møtte jeg en kjekk ….*trommevirvel*…. wait for it… NORDMANN. Jadda. Og en kjekk … tysker…. Sånn kan det gå. Men heldigvis (NOT) for meg måtte de dra drittidlig, så jeg hadde ikke engang sjans til å få kline. Nedtur. Så jeg dro hjem og sov på en dobbeltsovesofa med Anders. Det nærmeste jeg skulle komme å ligge med en mann i løpet av helga. Og all nærkontakt jeg fikk var da jeg dyttet han fordi han snorka. Aiai. Les resten av dette innlegget »

En date, og en til…..

januar 30, 2012

Jeg fortalte om da jeg var på en passe vellykket date før jul (den kan du lese om her), og lovet at jeg skulle gi gutten en sjanse til fordi stemningen var god og han hadde prestert en date helt uten kleinhet. Faktum er at jeg har vært på to oppfølgingsdater (mer enn noen annen fyr har fått, det er jo et kunsstykke i seg selv), men de har bare ikke vært så veldig spennende. Eller morsomme. Så dere skal få kortversjonen.  Les resten av dette innlegget »

Dro på byen i tidenes topp!

januar 25, 2012

Ja, hvor skal man begynne? Først og fremst. Jeg ELSKER toppen. Og det gjør tydeligvis alle andre òg. Den skal uten tvil være med på flere byturer. Denne helga fikk toppen prøve seg på østkanten. Først var vi veeeldig på østkanten, på et kjempebrunt sted. Der var alle mannfolka seksti, alkoholikere og vålerengafans (på en gang). Så for å si det sånn, vi drakk opp ølen og gikk. Eller. Jeg drakk opp ølen, gikk på do og ventet på at de andre skulle komme til bunns i sin øl. Og så dro vi til Grønland.

Der stakk vi strategisk hodet inn på alle stedene vi gikk forbi, bare for å være sikre på at de inneholdt menn under seksti også. Så vi fant et lovende sted, satte oss ved det bordet som hadde to nabobord bestående av kun gutter. Og toppen var en suksess. Jadda. Første som skjer er at bartenderen leser høyt fra puppene mine når jeg skal kjøpe øl. Og han gir meg high five for det. God stemning. Deretter kommer det gående en mann som leser på toppen min, ser på meg og bare: «alright girl!». Jeg: «ja, det er helt sant altså.» Han: «Neeei? Jaja, jeg liker’e hvertfall». Det neste var en fyr som bare la armen rundt meg, leste på toppen, sier: «Oioi, nydelig topp. Har du sett?». Så begynner han å ta på toppen. Så tar han på puppene mine. Ikke så hyggelig. Så da sparket jeg han grisehardt i ballene. Neida. Det var det jeg helst ville gjøre, men det blir så dårlig stemning av det, så jeg nøyde meg med å sette han på plass verbalt. Les resten av dette innlegget »

Skal ut på byen…

januar 21, 2012

Vi får se hvordan det går. Dere skal få rapport!

Nyttårsforsetter…

januar 8, 2012

Jeg tenkte jeg skulle gi dere et lite innblikk i mine ambisjoner for 2012, så kan dere komme med innspill, hint og vink og selvsagt hjelp på veien:-) Lista er på ingen måte ferdig, og kan bare bli lengre. Altså, i 2012 skal jeg:

– prøve å sjekke opp ei dame (det finnes jo den bittelille sjansen for at jeg i 23 år har tatt feil av min legning)

– dra på date med en venn (kan vennskap bli kjærlighet hvis man prøver veldig hardt?)

– date lillebroren til ei venninne for å finne ut om yngre gutter er the shit (kan gå galt på så mange nivåer)

– dra på atter en sjekkerunde på byen (har noen nye replikker oppi ermet)

– sjekke folk i utlandet (foreløbig på planen: Paris, London og Dublin)

– speeddating (need I say more?)

– sjekke opp og helst date en kjendis (foreløbige forslag har kommet inn: Adil Kahn, Atle Pettersen, det norske hockeylandslaget, Andreas Torkildsen) Det store spørsmålet blir vel hvordan naile dette uten å fremstå som en stalker-idiot? Og ikke minst: hvordan finne nummeret til disse kjendisene? ALLE som kjenner en kjendis bes bringe videre kontaktinfo!

– sette inn en reell kontaktannonse

– gå på byen med en t-skjorte der det står:
«Jeg kan bake,
jeg kan massere
og jeg er VELDIG singel.»
Kjære venner, jeg ønsket meg denne t-skjorten til jul. Hvor blir den av???

– lese ut og teste ut hele denne boka (som jeg fikk av Hallvard til jul)                                                        


Julas date nummer to

desember 28, 2011

Helga før jul var jeg på to dater. Dere har allerede fått resumé fra den desidert kleineste, men jeg lovte dere et resumé fra den andre date òg så her kommer det. Dessverre gikk denne daten helt passe bra, og dere har jo sikkert merket at hvor dårlig daten går er proposjonalt med hvor morsomt dette er å lese om, så jeg kan ikke love den helt hysteriske opplevelsen denne gangen.  Les resten av dette innlegget »

Ny date, ny mann, like kleint.

desember 18, 2011

Ingen skal si jeg ligger på latsiden i førjulstiden. På to dager har jeg rukket to dater. Begge hadde jeg truffet på nettet. I utgangspunktet tenkte jeg at disse to er den siste testen  på om sukker.no er verdt det. Foreløbig har nettstedet klart å levere meg veldig rare folk, hvorav jeg heldigvis ikke har møtt alle, og jeg begynner å lure på om det er en kjønnsubalanse hva gjelder nettdating. Basert på egen og andres erfaring virker det nemlig som om alle guttene som er der, er på nett fordi de gjør seg litt dårlig in real life. De har dårlige sosiale antenner, er usjarmerende, stygge, lukter vondt, you name it! Derimot kjenner jeg opptil flere jenter som er helt fantastiske, men som likevel ser seg nødt til å ty til nettdating for å finne seg en mann. Dette underbygger min teori om at det finnes flere flotte jenter enn gutter. WHY? Gutter, vennligst skjerp dere.

Men fra spøk til revolver. Denne uka skulle jeg møte en fyr jeg hadde truffet på nettet. Han virket veldig snill og hyggelig, kanskje ikke min smak rent utseendemessig, men jeg ville gi det en sjanse. Vi hadde tilogmed snakket sammen på telefon, og det var veldig fint, ikke kleint. Han skulle uansett til byen og møte noen venner, som han sa. Selv om jeg har mine tvil om det i ettertid. «Nå fant jeg ut at jeg kunne bo hos kompisen min, så da kan jeg ta en øl likevel.» Og, «jeg har faktisk ikke sett han på mange år, så litt morsomt at han ville møte meg nå.» Skulle uansett til Oslo, sa du?

Jeg hadde vært på konsert med noen venner, så tenkte vi kunne møtes for en øl etter det. Vi var skravlete og fine i farta etter tre timer med live rock akkompagnert av tre halvlitere, og inviterte denne fyren til å komme dit vi var. Etter fire runder på telefon à la «nei, jeg vet ikke hvor jeg skal møte kompisene mine», «jeg vet ikke hvor stortorget er» og «hæ, hvilken vei mot høyre mener du?» («Det er bare EN vei mot høyre herregud!») kunne jeg konkludere med at fyren hvertfall ikke har retningssans, og jeg var allerede irritert. Bra start. Men han fant oss til slutt. Les resten av dette innlegget »